Gud har ikke glemt oss

Gud har ikke glemt oss

Om ikke så lenge skal vi feire påske. Noe som for mange betyr en etterlengtet tur på fjellet, ut å stå på ski, sove lenge, besøke familie – dager hvor man kan senke tempoet litt og nyte fritiden. For andre er påsken kun enda en uke i ensomheten, enda noen dager til å kjempe mot sykdommen – en tid hvor livet har stoppet opp. Påsken trer på mange måter inn i våre liv som alle andre dager, den lar seg ikke stoppe eller utsette av våre omgivelser og våre liv. Uansett situasjon eller skjebne kommer den hvert år til oss med sitt budskap.
 
Påskebudskapet som de fleste kan. Som de fleste har hørt mange ganger. Hvorfor gjenta det år etter år? Jeg leste engang et sted om en dame som uttalte seg om sitt liv, som hadde opplevd hvordan troen gjennom livets mange gater ofte ble utfordret og som ofte uttrykte: «Der er tider hvor jeg føler Gud har trukket seg fra meg og hvor jeg har gitt ham skylda.» Men i møte med påske sa hun: «Hver gang jeg møter påsken får jeg svaret på: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?».
 
Og her ligger budskapet som vi aldri må glemme. Som gjør at kirken ustanselig år etter år forkynner påskens gledesevangelium. Gud har ikke glemt oss, sviktet oss eller trukket seg unna oss. Selv når livet går som verst imot våre ønsker og våre drømmer, og vi etterlyser ham. Gjennom Jesu verk i påsken ser vi Guds ansikt. Hans vesen. Hans kjærlighet. På korset ser vi hans tilstedeværelse. Han er hos oss. Han har aldri forlatt oss. Tvert imot. Sammen med oss har han tatt lidelsen, ensomheten, sykdommen på seg. På egen kropp har han fått kjenne livets smerte.
 
Og ikke bare det. Påskens rungende budskap avslutter med noe mye større. For etter at Jesus var blitt korsfestet, død og begravet, gikk det tre dager i sorg og endeløs gråt blant hans tilhengere. Alt det de trodde på syntes å være borte. Inntatt av livets trøstesløse slutt: døden. Men på den tredje dagen ble all sorg snudd til glede. Ikke bare gjennomgikk Jesus smerten og døden sammen med oss. På den tredje dagen stod han lyslevende blant sine egne og forkynte for all ettertid at døden er overvunnet. Avstanden mellom Gud og mennesker er brutt. Broen er bygd opp igjen.
 
Vær velkommen i kirken!

Hildigunn Bjartursdottir Hauger


Del denne artikkel på e-post