Sørum kirke

Sørum kirke

Sørum kirke, Sørum ligger i Sørum sokn i Østre Romerike prosti.

Den er bygget i mur og ble oppført i 1166. Kirken har langplan og 310 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet. 

Arkitekt: ukjent. 

Sørum kirke, som er en middelaldersk langkirke av stein, er oppført en gang i siste halvdel av 1100-tallet. Koret i øst er lavere og smalere enn kirkeskipet, og på nordsiden av koret er det bygget til et sakristi. Både sakristiet og vestgavlen er oppført i panelt bindingsverk.

Kirkerommet har galleri langs nordveggen og vestveggen. I likhet med mange av de eldre kirkene er det ingen vinduer i skipets nordvegg, noe som henger sammen med tidligere forestillinger om at nord var himmelretningen for de onde kreftene. Den buete åpningen mot koret har opprinnelig vært mindre. I 1931 ble kirken istandsatt, og kirkerommet fikk nye farger under ledelse av Domenico Erdmann.

Den barokke altertavlen, som antagelig er skåret av Torsten Hoff, har Nattverden i storfeltet, og over dette et mindre felt med Korsfestelsen. På toppen står den oppstandne Kristus med seiersfanen. Bildefeltene er flankert av vingefelt med utskårne akantus bladranker. Det nederste feltet er rammet inn av en søyleportal. Antagelig er både altertavlen og himlingen over døpefonten skåret og malt i 1733, mens prekestolen er fra rundt 1600. Den middelalderske, romanske døpefonten av stein har vært overmalt, men ble renset av Domenico Erdmann i forbindelse med istandsettingen i 1931. På kirkegården syd for koret er det en gravstein fra middelalderen. Den består av en lang stein med avslitt ornament og to endesteiner med hjulkors.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Akershus II, Oslo 1969

Middelalderen
Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.


Del denne artikkel på e-post