De eldste av oss husker fortsatt den svarte prestekjolen med pipekrage. Fortsatt brukes den i Danmark. Prestekjolen var en embetsdrakt, en «presteuniform». Den symboliserte egentlig ingen ting og hadde ingen funksjon i gudstjenesten. På en måte er den erstattet av svart, grå eller blå presteskjorte. For dersom noen ønsker å snakke med en prest, skal folk kunne se hvem og hvor han er. Når presten skal ha en gudstjenestelig handling, tar han/hun på seg alba. Ordet betyr hvitt. Hvitt er symbol på renhet.

I oldkirken ble alle nydøpte iført ei hvit kappe som symbol på at i dåpen blir vi gjort rene. Hvitt er også Kristus-fargen. Paulus skriver at vi i dåpen ble vi ikledd Jesus Kristus. En dåpskjole er som regel for stor. Symbolsk kan vi si at den er til å vokse i. Under gudstjenesten bærer presten dåpskjolen for å minne menigheten om at det vi fikk i dåpen, er noe vi trenger hele livet.

Over albaen bærer presten en stola. Dette er et bredt bånd som henger ned fra nakken. Stolaen skal symbolisere åket eller byrden som er lagt på prestens skuldre. Prestens oppgave er å bære menigheten fram for Gud i bønn. Samtidig skal stolaen minne menigheten om at presten er en som alltid er der for menighetens skyld. Når det er nattverd, bærer presten også en messehakel. (Hakel kommer av et gammelnorsk ord som betyr kappe). Den blir ofte kalt Jesu Kristi drakt. Gjennom prestens tjeneste skal menigheten møte Jesus.

HVITT er renhetens farge som brukes på Kristus-festene (juledag fram til 13.dagen og fra påskenatt fram til søndag før pinse). Hvitt brukes også på spesielle festdager, for eksempel Maria Budskapsdag og Alle helgens dag. Vi bruker også hvitt når vi feirer bryllup.

RØDT brukes først og fremst i pinsen og på martyrdager, for eksempel Olsok. Rødt skal minne oss Guds brennende kjærlighet, og om at vi skal ha brennende hjerter for en verden i nød.

GRØNT brukes når det ikke er noen spesiell kirkeårsfest. Grønt står for vekst og modning. Troen skal vokse i oss.