Sørum har et blomstrende organisasjonsliv med foreninger og aktiviteter på mange områder, både for barn og voksne. Det frivillige arbeidet skaper sosiale møteplasser og står for mange viktige samfunnsoppgaver. Organisasjonslivet er blant annet en viktig arena der nye innbyggere kan bli kjent i lokalsamfunnet.

 

 

 

 

Alle har ikke anledning til å engasjere seg. I perioder kan det være arbeidssituasjon, småbarn, sykdom, sorg eller en vanskelig livssituasjon som hindrer. Det skal ikke være slik at man stiller opp på for å bøte på eget selvbilde eller kun pga. andres forventning. Aktivitet skal ikke være et krav, man kjenner som regel ikke hver enkelts personlige situasjon. Det er viktig at man likevel er inkludert i fellesskapet, vi har vårt verd uavhengig av hva vi kan yte. Men har man noe overskudd er det viktig å bidra med det man kan. Det betyr mye for andre, gir positive aktiviteter og vennskap, og gir mye tilbake. Så må man prøve å finne balansen i forhold til andre hensyn, og passe på å få ladet batteriene igjen.

 

Ofte er det de samme menneskene som tar ansvar og ordner ting i forskjellige sammenhenger. Det legges ned mange timer i møterom, foran PCen, på treninger, øvelser, transport og dugnader. Tordenskjolds soldater er et velkjent begrep. Påtar man seg en oppgave, så skal man fullføre og stå løpet ut. Og det MÅ man jo. Noen ganger er motivasjon og inspirasjonen på veg til å bli oppbrukt, men det finnes kanskje ingen som kan ta over oppgaven. Så er jo ingen uunnværlig. Det kan jo også være at rett person ikke er blitt spurt, eller at aktiviteten faktisk må gå på lavbluss en tid. Det bør være litt utskifting i frivillige oppgaver, man skal kunne si ja til en oppgave og være trygg for at man kommer ut av den igjen etter en periode.

 

Det krever litt selvtillit å påta seg oppgaver, man må ha tro på at det går. Noen trenger kanskje litt feed-back på at «Dette klarer du, vi skal støtte deg!». Vi har alle ulike sterke og svake sider, det er flott om man får bruke evner og kunnskaper på sine beste områder, enten det er som ledere eller med praktiske eller sosiale oppgaver. Det er viktig at ulike former for innsats blir verdsatt med godord og cred. Det er hver liten stein i muren som bygger den store katedralen. Vi er likevel spesielt stolte når noen av våre blir hedret med Kongens fortjenestemedalje for sin store innsats. Det er vel fortjent!

 

Som en kristen er det naturlig å spørre hva Gud vil med livet, for våre evner, penger og tid er gitt oss. Vi snakker om å få et KALL til en oppgave, ikke bare i yrkeslivet for prester og misjonærer, men også på fritiden. For å bruke litt sjargong: Vi får ikke Moses sine steintavler i postkassa som forteller hva vi skal gjøre. Men vi får vite noe om prioriteringer: Det personlige forholdet til Gud skal komme først. Bibelhistorien forteller om Marta som styrte og stelte og var sur på søsteren Maria som satte seg ned for å lytte til vennen Jesus som var på besøk, men Jesus sa at Maria prioriterte rett. Nest etter gudsforholdet er det å ta vare på vår ektefelle, barn og familie viktigst, deretter våre medmennesker ellers. Ofte gir det seg selv hva man skal gå inn i av frivillig innsats, utfra hvilke behov som finnes og egen evne og motivasjon. Veldig ofte handler det om å bli spurt om å bidra.