Sørum prestegjeld

Hovedmeny

Hjemmeside

Barn og ungdom

Kirken i Sørum

Sokneprestenes sider

Blaker

Misjonshus/senter

Nyttige linker

Kirkevalget

Snakk med prest eller diakon
Har du tanker eller spørsmål du ønsker å snakke med noen om? Ta gjerne kontakt med oss.

Les mer>>

Soknepresten i Blaker

På denne siden vil det komme aktuelt stoff fra Øyvind Remmen, som ble innsatt som sokneprest i Blaker 18. januar 2009.

John Olav Stokstad Larsen har hatt et lite intervju med han:

Øyvind er ikke helt ny for oss. Han kom allerede i sommer som prestevikar. Vi vet at mange ble svært glade for at han søkte og fikk den ledige soknepreststillingen i Blaker.

Øyvind forteller: – Jeg er 31 år og kommer fra Godøya utenfor Ålesund. Mine brødre jobber på fiskebåter, mens jeg har fått kallet til å være disippel på heltid. Slik burde vel min herkomst ligne litt på Jesus sin gjeng. I 1998 kom jeg for første gang til Oslo for å studere teologi, med to pauser underveis har jeg først gått 4 år på Fjellhaug Misjonshøyskole, før jeg avsluttet 3 år på Menighetsfakultet i fjor sommer. Gjennom studietiden har jeg vært aktiv i barne- og ungdomsarbeid i Misjonssambandet, og nå skal jeg ha ansvar for koordineringen av dette arbeidet i Sørum. Det blir en utfordring jeg håper vi kan se frukter av.

Bli med og be om det!

Andakt (fra Menighetsbladet nr. 4 - 2008)

Abraham og livets Gud

Gud ville sette Abraham på prøve står det i 1. Mosebok 22. Det gamle ekteparet Abraham og Sara hadde fått en etterlengtet sønn i Isak. Isak var Guds gave som han hadde lovet å gi, men nå kom Gud til Abraham for å ta gaven tilbake: «Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham..»

Abraham gjorde reisen og laget til offerstedet. Hvorfor gjorde han det? Trolig fordi han som alle kulturer og religioner gjenkjente tanken om skyld som kan sones med offer, eller fortjeneste som kan vinnes ved å ofre. Den tanken kommer fra virkeligheten, men i menneskeslektens historie har den flere ganger fått tragiske resultat. Mest kjent er kanskje Mayaindianerne i Mellom-Amerika, men også Bibelen forteller om en dødsgud, Molok, som en av Israels konger ofret en sønn til (2. Kongebok 21,6).

I Abrahams verden var gudene sjelden bare gode, men de hadde makt over menneskenes liv. Det Abraham gjør når han er villig til å ofre sønnen sin Isak, er rasjonelt i hans verden. Så går altså Gud inn i denne rollen som de andre gudene spilte, men Abrahams Gud viser seg å være annerledes: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe!» Gud er livets skaper, ikke livets utsletter. Historien om Abraham og Isak er sterk, men det gjør
også poenget veldig tydelig: Du skal ikke drepe, Gud vil liv.

Abraham viste gudsfrykt da han la ut på reisen med Isak, jeg tror han reiste lykkelig tilbake med en frigjørende gudsfrykt fordi Gud er god. Samtidig hadde Gud satt ham på en alvorlig prøve, og Abraham hadde gjenkjent alvoret. Gud krevde nemlig et offer, men han krevde ikke Isak og han krever ikke deg; han gav seg selv. Johannes 3,16: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Ja, Gud vil liv – ditt liv, lev det med ham!