1. Fader vår – bønnen vi alle har lært. Bønnen vi alle ber – flere ganger om dagen.

Fader vår – Herrens bønn - fordi vi lærte den av vår Herre.

Disiplene hadde sett at Jesus bad. Derfor sier de til Jesus: Herre, lær oss å be, Luk. 11.1. Og Jesus lærer oss Fader vår. Vi har bønnen i to versjoner i NT. I Matteusevangeliet står den i litt mer utfyllende form enn i Lukasevangeliet.  Men forskjellene sier oss noe om at dette var en bønn som ble brukt i menigheten. Da er det naturlig at disiplene husket bønnen litt forskjellig. Derfor disse ulikhetene.

 

Hos Matteus står den slik:

9 Slik skal dere da be:
   Vår Far i himmelen!
   La navnet ditt helliges.
          
10 La riket ditt komme.
    La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
          
11 Gi oss i dag vårt daglige brød,
          
12 og tilgi oss vår skyld,
          slik også vi tilgir våre skyldnere.
          
13 Og la oss ikke komme i fristelse,
    men frels oss fra det onde.
    For riket er ditt og makten og æren i evighet.
    Amen.

 

2. Jesus lærer oss hvordan vi skal be. Men bønnen viser oss også Jesu bønn, den sier oss noe om hvordan Jesus ber.

 

2.1. Jesus kaller Gud for Far. Jesus står i et særskilt forhold til Gud. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. (Joh. 17)

Jesus ber til den Gud som er hans Far, den Gud som har sendt ham, den Gud som han er fylt av, er ett med. Jesus er fylt av Den Ånd som utgår fra Faderen, som er livsånden.

 

2.2. La navnet ditt helliges.
Jesus ber: Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord.( Joh.17)
Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navn du har gitt meg. (Joh. 17.)

Guds navn er hellig. Jesus gjør det hellig i oss.  Fordi Gud er hellig, tåler han ikke synd. Fordi Gud er hellig, måtte synden sones. Korset viser oss den hellige Gud. Korset viser oss Gud som går inn under straffen for oss. Guds navn helliges når vi gir Gud rett. Korset viser oss at navnet kan gjøre hellig.

 

2.3.   La riket ditt komme.
Guds rike er et annerledes rike. Et rike som ikke er av denne verden. Et rike som kommer, men som alt er kommet. Jesus viser oss riket  der den sterkeste ikke er den som ødelegger, som bringer hat, frykt, lidelse og død. Derfor trengte ikke Jesus legioner av engler for å  kjempe for ham. I Guds rike er livet det sterkeste.

 

2.4. La viljen din skje på jorden slik om i himmelen.  Vi er tilbake i Getsemanehagen. Skje ikke min vilje, men din. Når Jesus ber, ber han om at den gjerning Gud har satt ham til, må utføres.

 

2.5 Gi oss i dag vårt daglige brød.
Det daglige brødet – brødet fra himmelen. 35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Joh. 6. 47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. 48 Jeg er livets brød.49Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. 50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»

52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»53Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.56Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

 

2.6. Tilgi oss vår skyld liksom vi tilgir våre skyldnere. Igjen ser vi korset. Han som ikke syndet, han tok på seg alles skyld.  Vi hører døperens vitnesbyrd. Se, der er Guds lam som bærer verdens synder. Vi hører ordene fra korset. Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.

 

2.7. La oss ikke komme inn i fristelse, men frels oss fra det onde. Jesus ble fristet i ørkenen. Han viser oss hvordan vi skal møte fristelsene. Å tilbe Gud, å gjøre Guds vilje er sperren mot djevelens listige angrep.

 

3. Fader vår – Herrens bønn.
Slik han ber, skal vi be. Når vi ber, ber vi med Jesus, vi ber sammen med Guds Sønn. Når vi ber, lukkes vi inn i det guddommelige mysterium, inn i Treenigheten. Jesu Far er vår Far. Vi er brødre og søstre. Guds Sønn er vår bror. Vi blir ett med Gud.

Hva vet vi om Gud? Det eneste vi vet, er det Jesus viser oss.  Hans guddommelige kjærlighet blir oss til del, blir gitt oss.
Hans omsorg for oss skal bli vår omsorg for hverandre. Hans kjærlighet til oss, skal bli vår kjærlighet til hverandre.

 

4. 3 Ja, alt vi trenger for å leve i gudsfrykt, har hans guddommelige makt gitt oss i gave ved at vi kjenner ham som kalte oss ved sin egen herlighet og makt. 4Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden. 2.Pet. 1.

Å ha del i guddommelig natur. Det er vel å være fylt av Gud, av det Gud er. Det er vel å være omstrålet av det som springer ut av Gud. Vi som nå hører til riket som kommer, har det vi trenger, også så lenge vi må  leve i det riket som ennå er, i denne verden.
Det betyr: Tilgivelse – ikke bitterhet.
Kjærlighet – ikke hat.
Liv – ikke død.

 

Vi som er omkranset av den Treeniges kjærlighet, vi har noe å gi videre i møtet med hverandre, og med den  verden vi lever i.
Ofte spør vi: Hvor ofte skal vi be? Burde vi ikke nytte hver eneste anledning vi har til å be.

 

17 be uavbrutt, (1.Tess.5)

Den uavbrutte bønn den bønn som fyller livet vårt, den bønn som blir en del av livsrytmen, hjertebønnen. Da kan vi be for dem vi møter,  for hverandre, enten vi synes de er sympatiske eller usympatiske. Vi kan be når vier fortvilte, og vi kan takke når vi synes at livet er lett.

Vi ser ikke svarene, men det skal vi få lov til å hvile i: hans vilje vil alltid skje. Vi er i hans gode hånd. For Jesu Far, er vår Far. Guds Sønn er vår bror, og i ham er vi Guds barn, Jesu brødre og søstre.