1. Definisjon:
Velsignelse – tilsigelse av Guds nåde og kjærlighet, å inkludere en annen, andre i Guds nåde og kjærlighet, å legge det gode over på en annen eller andre. Velsignelsen ble uttalt, for eksempel ved Isaks velsignelse av sønnen Jakob, se 1.Mos. 27:27-29:

Ofte er velsignelsen knyttet sammen med håndspåleggelse, for eksempel Jakobs velsignelse av Josefs to barn, Efraim og Manasse, se 1.Mos. 48:13-20
Øverstepresten Aron skulle velsigne Israelsfolket, se 4.Mos. 6:24-26

Paulus innleder og avslutter de fleste brevene sine med et velsignelsesønske, I 2.Kor.13:13 finner vi det ønsket som vi ofte kaller Den apostoliske velsignelse,
Den som blir velsignet står inn for Guds ansikt, jf. 4.Mos.6:24-26. Han eller hun står på hellig grunn. Det er farlig. Da Moses møtte Gud i ørkenen, måtte han ta av seg skoene, se 2.Mos 3:5 Ingen kan se Gud og leve, se også 2.Mos.33:20. Likevel ser vi i Bibelen eksempler på at mennesker har sett Gud og likevel berget livet. Det synet som skulle ha ført til forbannelse, blir til velsignelse fordi Gud sendte en mellommann, Jesus, se Joh.1:16-18:

Velsignelsens grunnvoll er Jesus Kristus, han som gikk inn under dommen over våre liv, og bar straffen for oss, jf. Joh.1:29 Da Jesus døde, revnet forhenget i templet, Matt.27:51. Dette som et bilde på at synden var sonet, mennesket forsonet med den hellige Gud. Se 2.Kor.5:19.

Gud forsonte verden med seg selv. Forsoningens budskap er Den kristne Kirke satt til å formidle, 2. Kor.5:20. Velsignelse er å bli forsonet. Forsoningen formidles gjennom dåpen, gjennom forkynnelsen, gjennom skriftemålet, gjennom nattverden.

Konklusjon så langt. Det er Faderen som velsigner ved Sønnen i det vi blir fylt med Den Hellige Ånd – får del i ”eviglivspusten” som utgår fra Faderen.

Velsignelsen er ikke noe vi har krav på. Velsignelsen er ikke magi. Velsignelsen gies av nåde fra Den treene Gud til den som ser at han trenger å bli velsignet.

2. Se 1. Mos. 32:24-32.
Jakob skal møte broren Esau som han hadde sveket. Han hadde tilranet seg Farens velsignelse. Siden hadde han flyktet til morbroren Laban, fått seg kone og stor rikdom. Nå var han tilbake. Han måtte kjempe mot Gud. Jakob vant denne kampen med Gud.

En merkelig tekst hvordan skal den forståes? Jeg er glad for at denne teksten står i Bibelen. Det er mange som har måttet kjempe med Gud. Vi får ikke de svarene vi håper og som vi har bedt om. Ofte synes vi Gud er så langt borte, ofte synes vi at livet er så meningsløst. Det finnes ikke lette svar som vi kan komme med når vi eller andre er fortvilte. Denne teksten sier noe om at kampen med Gud er kampen med ham som velsigner. Videre sier det noe om at kampen med Gud er kampen med meg selv. Og: kampen med Gud er kampen med mennesker. Jakob skulle Hvordan oppleve Guds velsignelse i møte broren Esau – ham som han fryktet for å møte. Møtet ble et forsoningsmøte. Dette sier oss at den som vinner kampen med Gud, han kan vinne sin neste ikke med hat og forbannelse, men med kjærlighet og velsignelse. Ser vi allerede i denne teksten om Jakobskamp med Gud – ser vi Jesus, korset? Ser vi kjærligheten og nåden?

3. Å leve i velsignelsen
Se Ef.1:1 - 14
Gud har i Kristus velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.

Velsignelsen er en ressurs for den som tror. Vi må være der Gud velsigner. Vi må være der vi kan møte Kristus. Vi er døpte, derfor kan vi igjen og igjen vende om til Gud. Igjen og igjen få tilgivelse. Se 1.Joh.1:9.. Nattverden er det måltid der vi blir ett med Kristus, Der deler vi velsignelsens beger, se 1. Kor.10:16.

Velsignelse er ikke det samme som lykke. Se Salme 23

Det er godt å bli ledet til de grønne enger, til vann der jeg finner hvile. Men også i dødsskyggens dal velsigner Gud.

Jeg er redd for at vi i de gode dagene så lett glemmer at det er Gud som har gitt oss alt det gode. Vi nyter de gode dagene, og gjør alt for å få flere av dem. I de gode dagene ser vi så altfor mye på dem som vi synes har det enda bedre. Vi blir misunnelige. Rikdom og luksus er en stor fare. Jesus sier: Vi kan ikke tjene Gud og mammon. Vi vil bli halvhjertete, lunkne. Vi ser ikke lenger velsignelsen.
Velsignelsens Gud er i lidelsen, i mørket , se Jes 57:15: Den som møter Gud i de vonde dagene, kan også gå med ham til livet.

4. Å være til velsignelse.
Se 1.Mos.12:3.
Paulus skriver til menigheten i Rom, se Rom.15:29.

Velsignelsen skal deles slik at vi alle kan være rike i Gud. Ja, i motgang under forfølgelser har vi et sterkt våpen: Velsignelsen er sterkere enn forbannelsen, se Rom 12:9-21:

5. Hver dag bør vi stanse opp, se oss tilbake.
La oss hver kveld tenke etter: Hvordan var denne dagen? Det har vel vært både lys og mørke, gleder og sorger. Ser du velsignelsen i gledene, ser du velsignelsen i sorgen, i motgangen? Du gikk ikke under. Du ble båret, holdt oppe. Du fikk styrke til å holde ut. Se for deg menneskene du møtte, hvert smil, hver omtanke, hvert oppmuntrende ord. Alt dette er velsignelse.

En gang når dette livet tar slutt. Du ser tilbake på livet. Du vil se gleder og sorger, oppturer og nedturer. Du vil se at han stod der, han som ikke svikter. Så vil du høre hans røst: Gå inn til din Herres glede!