Denne høsten begynner Tore S. Olsen i ny jobb som studentprest ved Menighetsfakultetet i Oslo.

 

 Etter 14 år som prest i Sørum, er tiden inne for nye og litt andre utfordringer. Tore S. Olsen ble ordinert til prest i 1985. Før han kom til Sørum jobbet han som feltprest på Trandum i ett år.

– Det var mitt første møte med Romerike, smiler Tore. Deretter jobbet han med evangelisering og fellesskapsbygging i Indremisjonen i Ryfylke og Jæren. Til Sørum kom han den 15. august 1994.

Prest eller gymlærer
– Hvorfor ble du prest?
– I Fredrikstad, der jeg vokste opp, var jeg med i Indremisjonen. Mor og far drev «Yngres» ( kristent barne-og ungdomsarbeid), og etter hvert ble jeg utfordret til å holde andakter der. Da jeg var kristenruss, var jeg med på  «konsentrasjonsleir» i Nordmarkskapellet; vi skulle konsentrere oss om oppgavene og utfordringene vi fikk som kristenruss; blant annet det å holde andakter. Rolf Næss var studentprest da, og han var flink til å oppmuntre og gi positiv respons. Jeg fant ut at jeg likte å formidle. Du kan si at jeg ble prest under oppmuntring og at jeg trivdes med oppgavene. En stund hadde jeg også lyst til å bli gymlærer, sier presten som har sju Birkebeinerrenn og tre Wasalopp bak seg.

Tore Skogmann
– Hvor henter du krefter fra, i et yrke som innebærer at du stadig må stå til  tjeneste og gi av deg selv?
– Å arbeide som prest er krevende, men på samme tid givende. Kontakten med mennesker er livgivende. Jeg gir, men jeg får også veldig mye tilbake. Dessuten henter jeg krefter i skog og mark. Noen har kalt meg Tore Skogmann. Jeg er glad i å være ute og løpe og gå på ski. Naturopplevelsene gir meg hjertebot og sjelebot. Venner og kamerater betyr også mye for meg, og fotballkamper og musikk og teater. Alt som gir glede er med på å gi krefter.

Øyeblikk av Guds nærvær
– Hva betyr den kristne tro for deg i hverdagen?
Tore henter et kort med bilde av et ikon som viser Jesus og vennen hans. Jesus holder hånden på skulderen til vennen sin. Tore leter etter ordene. Bildet  uttrykker det han ønsker å formidle, men det er vanskelig å finne ordene:
– For meg representerer dette bildet frihet, styrke, nærvær og glede. Ser jeg for eksempel en sommerfugl, kan jeg oppleve det som en hilsen fra Gud om nytt liv og forandringens mulighet der en alltid er sett av Gud. Slik opplever jeg mange hverdagssituasjoner, som øyeblikk av Guds nærvær i livet.

– Har du et favoritt-bibelvers?
– Det varierer. Akkurat nå er det Jesaja: 30, 18: «Herren stunder etter å være nådig mot dere.» Å stunde er jo et godt gammeldags ord, som betyr å lengte, se frem imot og å være ivrig etter. Det er ingen passiv lengting; det er å komme noen i møte. Å være nådig innebærer så mye mer enn det å bli tilgitt for det som ikke ble slik det skulle. Det innebærer også nytt livsmot og glede over noe. Det er godt å tenke på at Herren møter oss slik.

 

Mye godt samspill
– Hvilke gleder og utfordringer har du møtt som prest her i Sørum?
– Først og fremst tenker jeg på hvor givende det har vært å møte alle enkeltmenneskene, i dåpssamtaler og vielser og folk jeg bare treffer på. Jeg har også lyst til å trekke frem samarbeidet med gudstjenesteutvalgene. Det har vært mye kreativitet og sammen har vi fått til mye bra. Jeg husker med glede mange skolegudstjenester og barnehage-gudstjenester. En gang var det spørsmål om hva en engel var. En liten krabat svarte: «En engel er en som sier at alt er i orden.» Bedre kan det vel ikke sies, smiler Tore.

Han husker også med glede Odd Børretzen-konserten i Blaker kirke og tenker med takknemlighet på alle frivillige organisasjoner som velvillig har samarbeidet for å gjøre noe for kirken sin, bl.a. Bondekvinnelaget, Historielaget og idrettslag m.fl.  Ja, og ikke å glemme handelsstanden i Sørum, som har bidratt med støtte og sponsing til ulike kirkelige initiativ. Det har vært mye godt samspill, slår Tore Olsen fast.

Utfordringer
Den gode utfordringen har vært å formidle evangeliet sånn at folk begriper at Kristus er nær med sin godhet. En annen type utfordring ligger i å møte mennesker med et nærvær som formidler noe godt, om det er i sorg eller glede. Noe av det mest krevende er jo traumatiske hendelser og vanskelige sorgsituasjoner, som når faksen trykker inn en anmodning fra politiet om å varsle et dødsbudskap.

Tore og kona Halldis satser på å bli boende i Sørum, selv om han nå blir pendler.
– Vi trives her, sier Tore. – Det er mye trivelige folk her, som vi har god kontakt med. Vi ønsker ikke å rykke opp gode nettverk. Det er fint å møte hyggelige mennesker overalt.

Samtale og sjelesorg
– Hvorfor ønsker du å være studentprest?
– Det ble slik! Etter 14 år i Sørum, med to prester for 13 000 mennesker, ble jeg sykmeldt etter stor belastning over lang tid. Jeg hadde også tatt  videreutdannelse som vektla sjelesorg og samtale. Jeg hadde lyst til å gjøre mer av dette, og begynte å søke stillinger som hadde denne type preg. Nå gleder jeg meg til å være en av to studentprester på MF.

 

Å ta ett trinn av gangen
– Hva vil du si til de unge som står på livets dørstokk og skal velge vei?
– Det jeg ønsker er å bekrefte deres verdi. Jeg ønsker å verne dem mot det forferdelige vellykkethets-presset, både når det gjelder utseende og karriere. Jeg håper å kunne bidra til å forløse ressurser og kunne si: Bruk det du har, ta de utfordringene du får! Føler du at du mislykkes, så prøv igjen! Å være vellykket og gjøre det bra er vel og bra, men ikke alt på en gang. Det må være lov å ta ett trinn av gangen, og slippe det evinnelige maset og presset.

Kristus i hverdagen
– Hva vil du si til Sørumsfolket fra Menighetsbladets talerstol?
– En ting er å snakke til; en annen ting er å snakke med, bemerker Tore, og fortsetter:
– Det er vanskelig å dryppe noens øyne fra én etasje over. Mennesket lytter best til de råd som lages i sitt eget sinn. Tore blir alvorlig:

– Jeg ønsker at alle skal erfare Kristus som den gode og nærværende i hverdagen sin.